Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

På overflaten handler spiseforstyrrelser om mat, kropp og vekt. De underliggende årsakene til at en person utvikler en spiseforstyrrelse, er det ofte vanskeligere å få øye på.

  


Hva er en spiseforstyrrelse?

  1. En personlig beretning om å ha spiseforstyrrelse.

Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere tilstander eller lidelser med beslektede kjennetegn.

En person har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og atferd i forhold til mat, kropp og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen blir over-opptatt av kropp, vekt, utseende og matinntak.

Grensen mellom et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt og det å ha en spiseforstyrrelse er glidende. Det er normalt å ha perioder hvor man er misfornøyd med egen kropp, slurver med maten eller er ekstra fokusert på "riktig" kosthold. Vi snakker først om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger alt annet, og forringer livskvaliteten.

 


Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser

  • Vekttap eller vektoppgang
  • Overopptatthet av vekt og kropp
  • Stress og skyldfølelse etter å ha spist
  • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat
  • Trening preges av stress og tvang
  • Forakt for egen kropp, fasong og utseende
  • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

 

  1. Et kasuseksempel

    … jeg fortsatte mitt usnedige spill og kiloene forsvant fra kroppen – og jeg trivdes og levde med dette som om det skulle være en egen hemmelig bibel, en god mors varme hånd å holde tak i. Og hvorfor slippe det håndtak som endelig framtrådte i ryddet stand når det tross alt kunne styre meg gjennom verden – hvor ond og ekkel den enn var, fylt av hat og skygger og ting jeg ikke forsto – men håndtaket var der og hjalp meg, og jeg bestemte over dagene min, jeg hadde makt og syntes i alles øyne, til tross for at jeg ble mindre og mindre.

    Men jeg ville ikke spise, jeg kunne ikke heller – håndtaket var blitt for stort å bære, det styrte dagene mine fremdeles, styrte timene og ukene – alt bestemte dette håndtaket



 

Ulike former for spiseforstyrrelser

Det skilles mellom ulike varianter av spiseforstyrrelser, men i praksis kan det være svært glidende overganger mellom de ulike variantene. Det er heller ikke uvanlig å ” vandre” mellom de ulike diagnosene eller å ha deler av de ulike formene på samme tid. 

Anorexia nervosa

  1. Dokumentar om anoreksi.

Anorexia nevrosa (anoreksi) har følgende kjennetegn: Alvorlig undervekt; personer begrenser svært aktivt hva og hvor mye man spiser; er plaget av en intens frykt for å legge på seg; føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har undervekt; enkelte kan ha overdreven trening, selvfremkalte brekninger og bruk av avførende midler for å holde vekten lav.

 

Bulimia nervosa

  1. Dokumentar om bulimi

Bulimi følgende kjennetegn: Overdreven opptatthet av figur og vekt; gjentatte episoder av overspisning: dvs spiser mye mer mat enn hva andre ville spist i samme situasjon og en opplevelse av tap av kontroll over matinntaket; episoden etterfølges av selvfremkalte brekninger, avførende midler, fasteperioder eller overtrening for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning.

 

Uspesifiserte/atypiske spiseforstyrrelser

Dette omfatter varianter av spiseforstyrrelser som ikke helt passer inn i diagnosene anorexia og bulimia. Ortoreksi er et eksempel på en spiseforstyrrelse som har fått økt oppmerksomhet i det siste, og som innebærer en sykelig trang til å være sunn.

 

 

Sub-kliniske varianter av spiseforstyrrelser: Spiseproblemer

Selv om man ikke har så alvorlige vansker med kropp og spising at man innfrir kriteriene for å få en spiseforstyrrelsesdiagnose, kan man likevel ha problemer knyttet til selvbilde, egen kropp og spising. Befolkningsundersøkelser viser at cirka ti prosent har lettere spiseproblemer. For noen kan spiseproblemer være et forstadie til en spiseforstyrrelse, mens hos andre kan disse gå over uten at man utvikler en spiseforstyrrelse.

 

Vanlige tilleggslidelser ved spiseforstyrrelser

Mange pasienter har tilleggslidelser ved siden av spiseforstyrrelsen, såkalt komorbide lidelser. Hyppigst er depresjon, angst (generalisert angst, symptomer på tvangslidelse, posttraumatisk stresslidelse og sosial angst), ruslidelser og personlighetsforstyrrelser.

Det viser også til at det er en høy samsykelighet mellom spiseforstyrrelser og selvskading, og at begge tilstandene har et felles kjennetegn i problemer knyttet til affektregulering, det vil si evnen til å regulere følelser - og hvor både spiseforstyrrelsen og selvskading således blir å betrakte som mestringsstrategier i møte med følelsesmessig kaos.

 

Mulige grunner til spiseforstyrrelse

Spiseforstyrrelsen er ikke uforståelig, men kan være vanskelig å forstå. Det er vanlig å skille mellom: 

  1. Disponerende forhold

    • Dette er forhold som gjør at en person blir sårbar for å kunne få en spiseforstyrrelse på et senere tidspunkt i livet
    • Det kan omfatte: Genetikk, personlighet (negativt selvbilde, perfeksjonisme), familiære forhold, traumer og fysiske/seksuelle overgrep, kulturelle forhold, for eksempel slankepress
    • Les mer: Sammenheng mellom spiseforstyrrelser og seksuelle misbruk
  2. Utløsende forhold

    • Dette er forhold som direkte utløser spiseforstyrrelsen, og som dermed må sees i sammenheng med den underliggende sårbarheten hos personen 
    • Utløsende faktorer kan være store endringer i livet (f.eks flytting, skilsmisse), tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Mange forteller at de har blitt mye utsatt for å få spesielle bemerkninger om vekt og utseende i oppveksten; at man var overvektig som barn; tidlig pubertet.
    • Kulturelle forhold kan ha betydning for å utløse en spiseforstyrrelse; f.eks at man går inn i en bestemt idrett som stiller høye krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller hvor tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt. 
  3. Vedlikeholdende forhold

    • Dette er forhold som gjør at spiseforstyrrelsen ikke går over når den først har kommet; altså forhold som bidrar til å opprettholde vanskene knyttet til kropp, selvbilde og spising.
    • Vedlikeholdende faktorer kan være at en opplever nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av mestring, dempe indre uro eller unnvikelse av negative følelser.
    • Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptomer som er utløst av feil- eller underernæring.
    • Vedlikeholdende forhold er de vonde sirklene som oppstår, og som fører til at sykdommen blir selvforsterkende.

 

I stedet for å studere isolerte risikofaktorer har forskere blitt mer opptatt av å studere mekanismer og sårbarhetsmodeller. I disse modellene ser en på spiseforstyrrelser som et resultat av samspillet mellom arv og miljø. De senere års forskning kan tyde på at det er en genetisk disposisjon for alle spiseforstyrrelser. Det kan være samspillet mellom arvelige faktorer og miljø som avgjør om man får en spiseforstyrrelse, andre psykiske lidelser eller begge deler.

Sentrale faktorer i hva som fører til en spiseforstyrrelse kan være:

  • Lav selvfølelse: Lav selvfølelse er et kjennetegn hos mange som utvikler en spiseforstyrrelse. Andres oppfatning kan bli styrende for egenverdet. Det blir vanskelig å like seg selv og anerkjenne egne følelser.
  • En måte å håndtere følelseskaos på: Spiseforstyrrelsen kan gi en opplevelse av å ha kontroll og gi en følelse av mestring. I overgangsfaser, ved tap eller sorg, krenkelser, angst eller uro kan en løsning bli å ta kontroll over mat, kropp eller trening. Spiseforstyrrelsen fungerer derfor som en mestringsmekanisme, en beskyttelse mot følelsen av å aldri strekke til, å aldri være flink nok, dyktig nok eller pen nok.
  • Bruker kroppen som språk for det man ikke har ord til å uttrykke: For en person med spiseforstyrrelse kan kroppen ha blitt et språk for å skape identitet og kontroll, samt regulere følelser, selvfølelse og livsproblemer.

 

Behandling av spiseforstyrrelser

I denne artikkelen leser du mer om behandling av spiseforstyrrelser.

 

Kilder:

Relatert