Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

Den vanligste spiseforstyrrelsen er overspisingslidelse og flertallet av dem som lider av en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige.


Dette skriver Anette Stulen fra Spiseforstyrrelsesforeningen i et innlegg på BT.no.

 

Et ensidig fokus på undervekt

Hun forteller videre:

Det er viktig at folk vet at anoreksi, sammenlignet med andre psykiske lidelser, er den lidelsen med høyest dødelighet. Men vi må ta på alvor at spiseforstyrrelser er så mye mer enn dette, og at det er minst like viktig at også denne informasjonen når ut til folk.

Innlegget tar utgangspunkt i at mye av journalistikken om spiseforstyrrelser har fokus på anoreksi og det å være sykelig tynn. Anette Stulen tar et oppgjør med et ensidig fokus på denne formen for spiseforstyrrelse. Hun skriver:


Spesielt uheldig er det at de undervektige veldig ofte omtales som de aller sykeste. Dette gjenspeiler på ingen måte virkeligheten, man kan være veldig syk uten å være veldig tynn.

Mange anorektikere forteller dessuten at de gangene de har vært sykest er når de har vært normalvektige, men at hjelpen da uteblir fordi de fysisk sett ser «sunnere og friskere» ut.

 



Nødvendig med et mer mangfold bilde av spiseforstyrrelser

Stulen angir flere grunner for hvorfor et ensidig fokus på anoreksi er uheldig, hvor alle de andre formene for spiseforstyrrelse kommer i bakgrunnen. Hun forteller blant annet at mange som har lidd av anoreksi erfarer at behandlingen blir avsluttet så snart de har nådd normalvekt, til tross for at normalvekt ikke er synonymt med frisk.

I tillegg forteller hun:

Mange føler seg misforstått og oversett. Overspisingslidelse er som nevnt den aller vanligste spiseforstyrrelsen, men den vi hører aller minst om.

Hun poengterer i denne sammenheng:

Et mer presist og mangfoldig bilde på mennesker med spiseforstyrrelser er nødvendig. Det er viktig med historier fra og om folk som ligner på seg selv, på den måten er det lettere å kjenne seg igjen og føle seg forstått. Denne gjenkjennelsen kan i neste rekke være avgjørende for å ta seg selv og sin situasjon på alvor.

 

Tar opp viktige temaer

sterk svak spiseforstyrrelseForuten å etterspørre et mer helhetlig perspektiv på spiseforstyrrelser, skriver Anette Stulen:

Vi må snakke om den psykiske lidelsen spiseforstyrrelse og ikke de kroppslige, fysiske utslagene den gir. Om livskvaliteten og livslysten sykdommen stjeler. Om hvor ødeleggende det er for alle berørte. Og om isolasjon og ensomhet.

Vi må snakke om behandlingstilbud, eller mangelen på disse. Om at mennesker som søker og ønsker hjelp ikke får det.

Vi må snakke om symptombehandling uten årsaksbehandling. Om alle dem som ikke blir tatt på alvor, som får hverdag og livskvalitet ødelagt, men «ikke er syke nok». Og om de som er «for syke» for behandling.

Vil du lese mer om spiseforstyrrelser? Da anbefaler vi boken Sterk/svak. Håndboken om spiseforstyrrelser.

Affiliateannonse

Relatert