Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Island har funnet ut hvordan man kan stoppe rusmisbruk blant ungdom, men resten av verden vil ikke lytte.

Dette kommer fram i en artikkel på Mosaic Science. Poengene i artikkelen er veldig interessante, og her får du en oppsummering av dem.


 

En storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge

En av dem som de intervjuer er Gudberg Jónsson som er en islandsk psykolog, og Harvey Milkman som er en amerikansk professor som foreleser på deltid i Reykjavik. Jónsson forteller:

For 20 år siden var islandsk ungdom blant de som drakk mest og heftigst i Europa.

Du kunne ikke gå i gatene av Reykjavik en fredags kveld uten at det føltes utrygt, legger Milkman til. Horder av tenåringer var svært beruset.

Men det har skjedd mye siden den gang, og i artikkelen framheves en omfattende satsning som har pågått på den lille øystaten; som blant annet har inkludert en storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge. 


 

Formidabel nedgang i rusbruk blant ungdom

graf milkman

Figur: Huffington Post



Og dette har hatt sin effekt. I artikkelen skriver de:

Idag ligger islandsk ungdom helt på topp når det gjelder rusfrihet sammenlignet med ungdommer i andre europeiske land. Prosenten av 15- og 16-åringer som har vært beruset i løpet av siste måned har gått ned fra 42% i 1998 til 5% i 2016. Prosenten av de som har brukt cannabis har falt fra 17 til 7%, og antall som røyker sigaretter daglig har falt fra 23 til kun 3%.

Dette er en formidabel forbedring. Professor Harvey Milkman mener at dersom "den islandske modellen" hadde blitt tatt i bruk i andre land, ville det kommet til nytte for millioner av barn, med både psykiske og fysiske gevinster.

 

Et atferdsmessig perspektiv på avhengighet

craving for ecstacyHarvey Milkman forteller om egen forskning på rusmisbruk. Han sier at det å starte med rusmidler blant annet handler om tilgjengelighet, risikosøking, fremmedgjøring, og depresjon - men at det store spørsmålet er hvorfor noen fortsetter med å ruse seg.

Et viktig poeng er at mennesker kan bli avhengige av endringer i hjernens kjemi, noe som kan oppnås på utallige måter. Dermed er rusmidler bare noe av det som mennesker kan bli avhengige av.

Mennesker kan bli avhengige av drikke, biler, penger, sex, kalorier, kokain - hva som helst! Idéen om et atferdsmessig perspektiv på avhengighet ble vårt varemerke, forteller Milkman.

 Med utgangspunkt i en slik forståelse av rusmisbruk, kom idéen:

Hvorfor ikke lage en sosial bevegelse omkring naturlige følelsesmessige "topper"; omkring å få mennesker til å bli "høye" på sin egen hjernekjemi ... uten den ødeleggende effekter av rusmidler?

 

Gav alternativer til rus og kriminalitet

Allerede på 1990-tallet hadde Milkman prøvd ut slikt arbeid i USA, knyttet til å tilby ungdom naturlige opplevelse av å bli "høy" uten å måtte ty til narkotika eller kriminalitet. Her ble ungdommer fra 14 årsalderen henvist fra lærere og andre bekymrede voksne, selv om de ikke selv mente å ha noen problemer. Milkman forteller:

Vi sa ikke til dem at du kommer her for å få behandling. Vi sa: Vi vil lære deg hva som helst som du ønsker å lære: musikk, dans, hip hop, kunst, kampsport.

Idéen var at disse kursene skulle fremme endringer i hjernekjemien til ungdommene, og å gi dem det de trengte for å mestre livet: Noen av ungdommene trengte aktiviteter som hjalp dem å dempe angsten, mens andre trengte aktiviteter som gav dem et kick.

Samtidig fikk ungdommene hjelp til livsmestring, med fokus på hvordan de tenkte om seg selv og livet, og hvordan de samhandlet med andre mennesker.

 

Fra behandling til forebygging

Disse prinsippene ble brukt på Island på 1990-tallet i forbindelse med opprettingen av et behandlingssenter for ungdom med rusproblemer, hvor Harvey Milkman var konsulent, og hvor også psykolog Gudberg Jónsson tidlig fikk en sentral rolle.

Men en ung islandsk forsker, Inga Dóra Sigfúsdóttir, ønsket å teste ut om de samme prinsippene kunne brukes også i et forebyggende program.

Idéen var å lage et program som gav barn og unge sunne alternativer til rusmidler - ikke som behandling for barn med etablerte problemer - men for å hindre barna i å begynne å drikke eller bruke narkotika.

 

Alarmerende funn og programmet som ikke fungerte

Deres undersøkelser på 1990-tallet viste alarmerende funn: En høy andel av ungdom som drakk og brukte narkotika.

Men undersøkelsen gav etter hvert også andre nyanser: De fant at det var noen veldig tydelige forskjeller mellom ungdom som ruset seg og de som ikke gjorde det. Viktige beskyttende faktorer var deltaking på organiserte aktiviteter tre ganger eller mer i uken (primært sport), total tid brukt med foreldre i løpet av uken, å føle seg ivaretatt på skolen, og å ikke være ute sent på kveld.

På dette tidspunktet var mange rusforebyggingsprogrammer prøvd ut i USA, hovedsaklig programmer som informerte om negative virkninger ved rusbruk - men disse fungerte dårlig.

 

En svært ambisiøs og helhetlig innsats

Derfor ble det nå besluttet at de måtte gjøre noe nytt - og en storstilt innsats var i gang. Her er noen viktige elementer i hva som ble gjort:

  1. Nye lover

    Lovene ble endret. Det ble gjort ulovlig å kjøpe sigaretter under 18 år, og å kjøpe alkohol under 20 år. Alkohol og tobakksreklame ble ulovlig. Det ble til og med vedtatt en lov som forbød barn i alderen 13 til 16 å være utendørs etter klokka 22 på vinteren og etter midnatt på sommeren.

  2. Involvering av foreldre

    Det ble gjort et omfattende arbeid rettet imot foreldre, blant annet med mulighet for å signere en avtale som foreldrene skulle følge, som blant annet inkluderte å ikke la barna ha lov til å ha fester uten tilsyn, og å ikke kjøpe alkohol til mindreårige. Slike avtaler var viktige i forhold til å ta livet av et vanlig argument fra unge som vil ruse seg: "Jammen, alle andre får jo lov."

  3. Enorm satsning på organisert idrett og kultur

    Ikke minst ble det også gitt økte bevilgninger til organisert idrett, musikk, kunst, dans, og andre klubber for å gi barn alternative måter å bli del av en gruppe, og å føle seg vel, enn ved å bruke alkohol og narkotika. Det gis blant annet et "Fritidskort" til familier med barn - ett kort per barn - som inkluderer en stor sum penger årlig som kun kan brukes på fritidsaktiviteter.

  4. Årlige undersøkelser

    Og til sist: undersøkelsene har fortsatt. Årlig svarer nesten alle barn i Island på disse, noe som gjør at man stadig har oppdatert informasjon om situasjonen.

 

Mange positive virkninger 

Foruten å ha redusert rusbruken blant ungdom betraktelig, har det også vært andre positive virkninger av denne innsatsen. 

Dobbelt så mange ungdommer rapporterer at de ofte eller daglig bruker tid med foreldre på ukedager. Og andelen unge som deltar på organisert aktivitet tre eller fire ganger i uken har økt fra 24 til 42 prosent. 

Álfgeir Kristjánsson forteller:

Beskyttende faktorer har økt, risikofaktorer har redusert, og rusbruken har gått ned - og dette har vært mer konsistent på Island enn i noe annet europeisk land.

Selv om det kan være vanskelig å bevise at disse virkningene kommer av programmet, er det likevel mye som tyder på dette.

Og selv om det kan være vanskelig for andre land å gjøre akkurat det samme som på Island, så spør likevel artikkelforfatteren:

Vil ingen andre land komme fram til at fordelene (ved å gjøre som Island) er verdt kostnadene?

 

Vil du lese mer?

 

Kilde

Relatert