Eleanor Longden var diagnostiser med schizofreni, innlagt på sykehus og neddopet på medisiner. Hun forteller at stemmene i hodet var en normal reaksjon på unomale omstendigheter.

 Film: Ted Talks

  1. Forteller om egen schizofreni-diagnose på Ted Talks

    På TED Talks oppsummeres foredraget slik:

    Etter alt å dømme, var Eleanor Longden akkurat som alle andre studenter, på vei til videregåande skole som en lovende student, uten bekymringer i livet. Men det var før stemmene i hodet hennes begynte å snakke. Stemmene som i utgangspunktet virket ufarlige, ble stadig mer motstandsdyktige og diktatoriske, og gjorde livet hennes om til et mareritt i våken tilstand.
    Som diagnostisert med schizofreni, innlagt på sykehus, og neddopet på medisin ble Longden forsømt av et hjelpesystem som ikke visste hvordan de skulle hjelpe henne. Longden forteller en gripende fortelling om en årelang reise imot en god psykisk helse, og hun forteller at det var gjennom å lære å lytte til stemmene i hodet at hun ble i stand til overleve.

    Idag har Eleanor Longden gjennomført mastergrad i psykologi og et viktig budskap som hun søker å formidle er at stemmene i hodet er en normal reaksjon på unomale omstendigheter.

  2. De "meningsløse" stemmene i hodet tar overhånd

    Det begynte i det små, og Eleanor hadde stemmer i hodet som var brysomme å forholde seg til. Hun ble diagnostisert med schizofreni og ble fortalt at stemmene bare var symptomer på denne lidelsen, og som sådan at de var meningsløse. Dette var til liten hjelp for Eleanor, og til tross for medikamenter ble ikke stemmene borte. Hun nevner et eksempel fra denne tiden. En dag da hun var på skolen, sa stemmene i hodet til henne:

    Ser du veilederen der borte? Og ser du det glasset med vann? Nå skal du gå bort han ham og helle vannet over hodet hans foran de andre elevene.

    Som sagt så gjort. Hun gjorde som stemmene befalte, og det sier seg selv at dette ikke gjorde henne særlig populær på skolen. Eleanor forteller:

    I realiteten hadde jeg kommet inn i en ond sirkel av frykt, unngåelse, mistillit og misforståelser, og dette var en kamp der jeg følte meg maktesløs i, og jeg var ute av stand til å finne noen form for fred eller forsoning.

    Stemmene i hodet skulle bare bli verre. To år senere var situasjonen kritisk.

    Nå hadde jeg et helt vanvittig repertoar: de skremmende stemmene, groteske syner, bisarre, uløselige vrangforestillinger. Min mentale helsetilstand hadde vært en katalysator for diskriminering, verbal mishandling, og fysiske og seksuelle overgrep, og jeg hadde blitt fortalt av min psykiater, "Eleanor, det ville vært bedre om du hadde kreft, fordi kreft er lettere å kurere enn schizofreni." Jeg hadde blitt diagnostisert, dopet ned, og blir forkastet som et håpløst tilfelle, og jeg var nå så plaget av stemmene at jeg forsøkte å bore et hull i hodet mitt for å få dem ut.
  3. - Stemmene var en kilde til innsikt i mine emosjonelle problemer 

    Det kunne synes som en håpløs kamp, men kampen lot seg litt etter litt vinne. Eleanor forteller at det var mennesker rundt henne som aldri gav opp håpet om at hun skulle bli frisk og som med en unik blanding av tolmodighet, kjærlighet, integritet og kreativitet holdt ut med henne og ventet på at hun skulle komme ut av mørket. Hun tillegger disse menneskene æren for at hun til slutt ble frisk.

    Jeg pleide å si at disse menneskene reddet meg, men det jeg vet nå er at de gjorde noe enda viktigere i at de myndiggjorde meg til å redde meg selv. Og viktigst, de hjalp meg til å forstå noe som jeg vil alltid mistenkt: at mine stemmene var en meningsfull respons på traumatiske livshendelser, spesielt barndomshendelser, og som sådan var ikke stemmene i hovdet mine fiender, men en kilde til innsikt i å forstå mine emosjonelle problemer.

    Idag er Eleanor Longden involvert i en forening for mennesker som hører stemmer. Hun forteller:

    Jeg er nå veldig stolt over å være en del av Intervoice, en organisasjon som er en del av International Hearing Voices Movement, som er et initiativ inspirert av arbeidet til professor Marius Romme og Dr. Sandra Escher. Disse betrakter det å høre stemmer som en overlevelsesstrategi, en normal reaksjon på unormale omstendigheter, og ikke som et avvikende symptom på schizofreni, men en kompleks, betydelig og meningsfylt opplevelse som fortjener å bli utforsket.

Kilde

eleanor longden hore stemmer

Relatert

Les også