Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

Hvor ofte ler du av deg selv? Går det an å le av seg selv og sine svakheter og fremdeles ha et godt selvbilde? Skal vi tro enkelte psykologer, kan veien ut av mange psykiske problemer være å lære seg å se mer humoristisk på seg selv og sine problemer - og på denne måten lære å skille mellom "ekte" og "tenkte" problemer.

Den gammelmodige boken til Tollak B. Sirnes - med tittelen "-at vi skal elske hverandre. Mentalhygieniske overveielser. Kan vi selv gjøre noe for at vi og våre nærmeste kan bli likevektige, lykkelige og livsdugelige?" tar opp nettopp dette. 


Professor Tollak B. Sirnes forteller:

Det er de fleste menneskers galskap, at de ikke vet at så få ting er alvorlige

For alle som har omgang med nervøse, vil denne karakteristikk slå ned som noe helt vesentlig. Det nervøse mennesket har ofte tapt perspektivet, tar seg selv og sine små problemer altfor høytidelig. Det har ofte mistet evnen til å distansere seg selv, se på seg selv med selvironiens perspektivskapende dimensjon. I mange tilfelle kan dette være et tegn på, et symptom på, en bakenforliggende sykdom. Men i andre tilfelle kan denne mangelen på humor ha noe med selve nervøsiteten å gjøre.

Psykiske lidelser fører et tungt alvor inn over livet, og det har sine grunner. Mange vanskelige hendelser og belastninger over tid, bærer sine spor i sjelslivet. Dessverre fører psykiske lidelser så alt for ofte til at veldig mye som ikke egentlig er så alvorlig blir alvorlig. Og det er her "galskapen" trer inn: Det er de fleste menneskers galskap, at de ikke vet at så få ting er alvorlige.

  


Å lære å le av seg selv

Livet er ikke for amatører, sies det. Hvordan kan man klare å sortere mellom det som er ekte problemer og det som ikke er det? Mange blir alt for alvorlige, og mister evnen til å glede seg over de små tingene... eller snudd på hodet: Man mister evnen til å la være å bekymre seg over det om egentlig er nokså ubetydelig.

Tollak B. Sirnes skriver om humor som veien ut av de mange unødige kvaler man kommer inn, når psykiske lidelser brer om seg:

Den amerikanske psykolog Gordon W. Allport skriver...: "Den nervøse som lærer å le av seg selv, kan være på vei til å hjelpe seg selv, ja til å helbrede seg selv.



Wiener-psykiateren Viktor E. Frankl har i overensstemmelse med dette utviklet den såkalte paradoksale intervensjons metode. Denne metode kan kort eksemplifiseres ved følgende råd til personer med rødmefrykt: De skal prøve å si til seg selv og for et kort øyeblikk ønske, at nå skal jeg ikke bare rødme litt, men så meget at jeg ser ut som en kokt hummer, slik at alle blir nødt til å legge merke til meg. Klarer de å si og ønske dette, begynner de ofte å smile og le, og på den måten tar de "vinden ut av seilene på symptomene". Pasienten skal klare å se angsten inn i ansiktet, ja ansikt til ansikt med angsten lære å le.  

Humor kan være veien ut av det umulige, nettopp fordi humoren gir deg en distanse til situasjonen, og du ser det hele utenfra. Da kan mange "store" problemer ikke lenger bare framstå som mindre, men også som direkte komiske. 

Den nervøse som lærer å le av seg selv kan være på vei til å hjelpe seg selv, ja, til å helbrede seg selv" 

 

De tenkte problemene

En moderne psykiater som bruker humor i terapi er Ingvard Wilhelmsen, som jobber ved landets eneste hypokonderklinikk. Hypokondri innebærer en overdreven opptatthet av dødelige sykdommer som man muligens kan ha. Med andre ord: det føles alt annet enn komisk! Det føles bokstavelig talt dødsalvorlig!

Wilhelmsen er derfor opptatt av å få de psykiske lidende personene som oppsøker ham, til å reflektere over sine grunnholdninger i livet. Og hans oppdagelse er ofte denne: Det er de tenkte problemene som skaper størst vansker! De samme pasientene som klager over innbilt kreft, er de som kanskje mestrer reelle livsproblemer på en helt utrolig måte.

Ingvard Wilhelmsen forklarer: 

Det er ingen som sier «bare smil, så går alt bedre». Jeg sier «nå må du tenke nøye over hva du holder på med her i livet». For det er så mange ekte problemer du må ta. Ikke ta noe i tillegg, for det er det folk ofte gjør. Vi må holde oss til sannheten, sier jeg til dem. Tenkte problemer er verre enn ekte, for ekte problemer er begrenset av virkeligheten, tid, rom og sted, du kan få informasjon, gråte litt, få trøst og finne en løsning. Tenkte problemer har ingen grenser. Og så er de prinsipielt uløselige, de er jo ikke her.

 

Humor og selvinnsikt

Humor kan være en vei ut av mange (unødvendige) psykiske kvaler, om man våger et øyeblikk å se seg selv utenfra. Humor er ifølge professor Sirnes et uttrykk for selvinnsikt, som skaper en motstandsdyktighet for å tåle det virkelige livet, med de mange ekte problemene. Med manglende selvinnsikt er derimot veien kort for å ta i bruk umodne forsvarsmekanismer.

Tollak B. Sirnes forklarer:

Psykologene har funnet ut at de menneskene som er oppmerksomme på sine klanderverdige egenskaper, har en meget mindre tendens til å tillegge andre folk disse egenskapene. Det vil si, de har en mindre tendens til å projisere, enn de som mangler innsikt for sine dårlige egenskaper.

Personer som kommer høyt når det gjelder tester på "sjelelig helse", viser seg også å ha en høy grad av selvinnsikt.

Kanskje den mest påfallende sammenhengen til selvinnsikt er humoristisk sans. I en undersøkelse hvor mange forskjellige personlighetstrekk ble målt, var sammenhengen mellom selvinnsikt og humoristisk sans meget høy. Grunnen... er sannsynligvis at de i bunn og grunn er et uttrykk for ett og samme fenomen: evne til selvdistansering og selvforståelse, til å gjenvinne perspektivet.

Den gode humoren "løfter" oss ut av det traurige, og gjør det mulig for oss å se oss selv utenifra. Når man våger dette, blir man overrasket over hvor små mange av problemene er, som vi kaver oss opp med.

 

Den dårlige humoren - forakten

Filosofen Søren Kierkegaard har definert humor som "det man ler av, men som man fremdeles elsker." Humor må derfor ikke forveksles med sarkasme som er det motsatte: "det man ler av, og som man forakter."

At du skal åpne opp for en mer humoristisk tilnærming til livet og de mange tenkte problemene som livet fylles opp av (i tillegg til de ekte problemene), betyr ikke at du skal åpne opp for en humor som er full av forakt.

En slik form for humor vil bare "bryte deg ned" og er i realiteten ikke humor, men et kynisk maktmiddel som er tilslørt bak en smil. Det er ikke lenger humor når det er tiltenkt å bryte deg ned, og få deg til å føle deg mindreverdig.

Tollak B. Sirnes siterer fra boken Psykopatenes diktatur om psykopatenes hersketeknikker slik: 

Spesielt dreier det seg om den metode å skaffe seg sjelelig makt over andre, ved å benytte seg av deres svakheter som grunnlag for herredømmet over dem.

Det er nødvendig for individets velferd at de sjelelige sår får anledning til å heles. Men de psykopatiske individer holder gjennom sin kontinuerlige avdekkelse av andres svakheter sårene åpne, og kan på den måten bringe det sunneste og sterkeste menneske til å tape fatningen og reagere med desperasjon.

Det motsatte av å framheve hverandres feil, er å tildekke dem.

Kjærligheten mellom mennesker beror i stor utstrekning på det forhold at det ene mennesket overser eller tildekker det annet menneskes feil. Det er ett av de merkeligste og vakreste fenomener i livet, at de feil som ikke fastslås, mister noe av sin realitetskarakter. Men psykopatenes stadige påpekning av menneskenes feil, medfører at feilene blir til ugjendrivelige realiteter i forholdet mellom menneskene.

Dersom du er vant til at humor er noe som "bryter ned", vil du naturlig nok ha en skepsis til at det skal være nyttig for din psykiske helse at du blir mer humoristisk innstilt til deg selv. Du vil da forveksle humor med sarkasme. Du vil forveksle det å le av deg selv, med det å vise forakt imot deg selv.

Du står da i fare for å bli for selvhøytidelig, humoren blir ingen mulighet for deg, men en trussel. Da vil du bli unødvendig hårsår for å høre om dine egne klanderverdige sider - det blir ganske enkelt for alvorlig. Selv om det ikke er det! 

"Humor er å le av noe og fremdeles elske det. Sarkasme er det motsatte: Å le av noe som man forakter"

 

Å le av seg selv og sine svakheter

Det er derfor en kunst å lære å le av seg selv på riktig måte. For noen er dette den mest naturlige sak i verden, mens det for andre raskt blir en snarvei til kontakt med selvforakt og forventning om å bli "sett ned på" av andre.

Vi har alle forskjellige personligheter, forskjellig bagasje, og en forskjellig livssituasjon. Noen av oss har mer eller mindre gitt slipp på humoren over hvem vi er, og over livene våre. Likevel har vi alle mye å hente på å lære oss å skille de ekte problemene i livet vårt fra de tenkte.

Hører du til blant de som drukner deg selv i tanker på: det som kan gå galt; det du har mislykkes med; at du kommer til å dumme deg ut; dine svake sider; katastrofene som venter rundt neste sving?

Stopp da opp et øyeblikk, og prøv å se situasjonen utenifra - som om du var med på en komedie. Hva ser du? Er det hele så alvorlig som du tror? Klarer du å skjelne mellom de ekte og de tenkte problemene? Kan du trene det på å le av deg selv og dine egne dårlige sider? Og samtidig sette pris på den du er?

Da har du forstått hvordan humor kan være en hjelp når livet ikke går på skinner!

Relatert