Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

Når Netflix gir ungdommen 13 grunner til å ta livet av seg, må noen fortelle hvorfor de skal la være.

Dette skriver Eirin Eikefjord i en kommentar i BT.no


 

Werther-effekten

Hun forteller i innlegget om et fenomen som er velkjent innenfor psykologi og sosiologi, og som skjedde på slutten av 1700-tallet. Det var dikteren Goethe som gjennomgikk en livskrise knyttet til en ulykkelig kjærlighet. 

Han gav ut boken "Unge Werters lidelser", hvor hovedpersonen i boken tok selvmord etter nettopp å ha opplevd et ulykkelig kjærlighetsforhold.

Eirin Eikefjord skriver:

Goethes mål var at historien skulle hjelpe andre ulykksalige menn gjennom tilsvarende nedturer. Slik gikk det ikke. 


«Unge Werthers lidelser» skal ha ført med seg en bølge av selvmord, over hele Europa. I ettertid har dette fenomenet fått navnet «Werther-effekten»: Selvmord er smittsomt.

 

Selvmordsbølger i Norge

Hun skriver videre:



243 år etter at unge Werther skjøt seg, blir det rapportert om selvmordsbølger på flere skoler i Norge. Flere selvmord og selvmordsforsøk blant unge i LillehammerUvanlig høy forekomst i Trondheim. I april varslet kommunalsjefen i Trondheim foreldre i hele kommunen.

Flere ungdommer med selvmordstanker hadde fortalt at de så på Netflix-serien «13 Reasons Why», som hadde premiere 31. mars. Det samme skjer i andre land.

Eirin Eikefjord stiller dernest det innlysende spørsmålet: 

Kan det være tilfeldig?

 

13 Reasons Why

Hun viser til serien "13 Reasons Why", som omhandler et selvmord - og de tretten grunnene som hovedpersonen, Hannah Baker,  angir for selvmordet. 

«Jeg er i ferd med å fortelle deg livshistorien min. Eller, mer spesifikt, hvordan livet mitt tok slutt», sier High School-eleven Hannah Baker.

Én etter én mottar venner og bekjente en skoeske med kassetter. De får høre en fortelling om svik, krenkelser, voldtekt – tretten enkeltstående hendelser som gjorde at Hannah ikke orket mer.

Serien har vakt stor bekymring blant flere selvmordseksperter som frykter en smitteeffekt, á la "Werther-effekten".

 

Mange kan identifisere seg med hovedpersonen

Eirin Eikefjord beskriver på en god måte hvordan serien tematiserer problemstillinger som mange ungdommer kan kjenne seg igjen i, og som for ungdommer kan oppleves som altoverskyggende der og da.

Og nettopp derfor blir det slik at hovedpersonen kan ende opp med å bli et viktig forbilde for mange ungdom som sliter. Eikefjord skriver:

Hannah Baker er en jente mange unge kan - og kanskje vil – identifisere seg med. Urettferdig behandlet. Velmenende. Misforstått.

Hun regisserer «det perfekte selvmord», og tar samtidig en utspekulert hevn over alle som har behandlet henne dårlig. I serien blir selvmordet glorifisert og presentert som en smart, endelig løsning.

 

Serien synder mot alle prinsipper for å unngå smitteeffekt

Hun gir også en svært god poengtering omkring hvordan man i mediene har jobbet for å unngå smitteeffekter av selvmord. Eirin Eikefjord skriver om hvilke forhold ved vinkling av selvmord som forskere advarer mot:

Romantisering. Identifisering. Fokus på metode. Sensasjonspreg. Å presentere selvmord som en løsning.

«13 Reasons Why» synder mot alt dette.

Dette utdypes også av Anne Marita Milde, ved RKBU Vest og Universitetet i Bergen: 

Risikoen blir redusert ved å presentere alternativer, men i serien er valgmuligheten helt fraværende. Gjennom krasse og dramatiske virkemidler blir selvmord presentert som den eneste løsningen.

For sårbar ungdom er dette ekstremt farlig.

 

Presenterer selvmord som en måte å gjenvinne kontroll

Mange skeptikere har måttet erkjenne at det er noe dypt problematisk over serien "13 reasons why." Anne Marit Sletten forteller i et innlegg i Oppland Arbeiderblad at hun selv var en av skeptikerne til at det var noe i kritikken som har kommet imot serien. Hun forteller:

Etter alle selvmordene blant ungdom i  Lillehammer og Trondheim, satte jeg meg ned og så Netflix-serien «13 reasons why». Jeg ville se hva det var som fikk fagfolk til å mene at den inspirerer ungdom til å ta livet av seg.

Til tross for sin skepsis, måtte hun erkjenne at det var noe som skurret når hun så serien. Men hva? Hun forteller:

Serieskaperen har plassert dramaet på utsiden av Hannah – hos dem som på ulike vis krenket henne. Det er altså følelsene selvmordet setter i gang hos andre, og makten hun får over dem etter sin død, som er seriens drivkraft. Sammen med Hannahs sterke fortellerstemme, får vi servert en fortelling der selvmordet rett og slett er en måte å ta tilbake kontrollen på.

Dét er problematisk, konkluderer Anne Marie Sletten.

Det er vel omtrent så feil som det kan få blitt. Som om det å ta livet av seg er en metode man kan bruke for å få andre til å lytte og forstå. Som om selvmord ikke først og fremst handler om et fryktelig ensomt drama på innsiden av hovedpersonen. 

Men Hannah blir både lyttet til, og forstått. Hun får på sett og vis den ultimate hevn. Hvis man da ser bort fra at hun er død, noe som – helt objektivt – tross alt er verst for henne.

 

- Det trengs motvekt og nyanser

forebygging av selvmordKonklusjonen i det ovenfor nevnte innlegget til Eirin Eikefjord er tankevekkende. Hun skriver:

Det som trengs når «13 Reasons Why» tillater seg å drive glatt forenkling av et viktig samfunnsproblem, er motvekt og nyanser.

Når Netflix gir ungdommen 13 grunner til å ta livet av seg, må noen fortelle hvorfor de skal la være.

Hun legger til at den positive siden av historien kan være at serien vil tvinge oss – samfunnet, foreldre, skole, hjelpeapparat, venner, media – til å snakke mer åpent om at over 500 mennesker tar livet sitt her i landet hvert år, og hvorfor det skjer.

Her kan det vel også legges til at det synes å være på høy tid at psykisk helse for alvor blir et tema i skolen.

For alle som vil lære mer om selvmordsforebygging, kan også boken "Forebygging av selvmord" anbefales.

Affiliateannonse

 

Les også

  • 13 reasons why NOT - Tretten viktige poenger om depresjon og selvmord, rettet mot ungdom.

Relatert