Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

Lars Tveit Jørgensen (49) lever med angst og depresjon. - Jeg er ikke en av de vellykkede som står fram med historien sin; jeg er fortsatt syk, forteller han. Denne artikkelen er basert på et intervju av Lars Tveit Jørgensen på Aftenbladet.no.

 


  1. Hvordan det føles å ha angst og depresjon

    Lars forteller åpent om de psykiske lidelsene i artikkelen til Aftenbladet.no, og forteller at han flere ganger har vært innlagt på psykiatrisk avdeling som følge av vanskene. 

    Han gir noen svært gode beskrivelser av hvordan angst og depresjon kan oppleves:

    Angsten er som et mentalt fengsel. Jeg følger meg fullstendig innelåst, uten mulighet til å komme meg ut. Det blir vanskelig å gjøre ting, og jeg bruker alle kreftene mine på sykdommen. Det første jeg tenker på før jeg sovner, og det siste jeg tenker på før jeg våkner er: Angsten, er den der? Klarer jeg denne dagen?
    Depresjonen føles som en mørk skygge som legger seg over alt i hele kroppen. Tenk deg sorgen etter at det kjæreste mennesket i livet ditt dør. Slik føles en depresjon, bare at tilstanden aldri endres. Alt blir tungt, trist og vanskelig. Tårene kommer hele tiden. Orker ingenting, det å åpne kjøleskapsdøra kan enkelte dager være helt umulig.
  2. Å leve tett på en som har depresjon

    Lars forteller videre til Aftenbladet om hvordan de psykiske lidelsene kan variere i stryke over tid. Beskrivelsene over er hvordan det føles i de tunge periodene. Da preger de psykiske lidelsene også familien i stor grad.

    Etter hvert som jeg ble gift, ble Signe det eneste trygge for meg, og jeg var rundt henne hele tiden. Dette ble ufattelig slitsomt for henne. Derfor bodde jeg i perioder hjemme hos foreldrene mine, slik at Signe og barna mine skulle få et pusterom. I de tyngste periodene, mente kona mi at det føltes som det lå en mørk sky over hele huset, forteller Lars.
  3. Løper med angsten i ryggen

    Heldigvis er det ikke på sitt verste hele tiden. Lars forteller også om gode perioder. Samtidig er ikke angsten og depresjonen helt borte da heller.


    Nå er formen bedre, men ute spiller jeg ofte friskere enn jeg faktisk er.

    Han har lært seg til å bruke fysisk aktivitet som selvhjelp i møte med problemene. Og gleden over å løpe har ført til at han har gjennomført flere maraton, samtidig som den gode fysiske formen har gitt en bedre selvtillit. 

    Nå etterlyser han et større fokus på fysisk aktivitet innenfor de psykiske helsevernet.

    Psykiatrien stoler for mye på medisiner. Jeg mener at min stahet, i kombinasjon med trening og medisiner, er det som gjør at jeg kan fungere i samfunnet. Jeg forstår ikke hvorfor psykiatrien tar så lett på fysisk trening. Jeg er overbevist om at flere kunne blitt friskere hvis de hadde fått tilbud om trening, sier han.

 



Kilder:

Relatert