Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10270 abonnenter



ADHD er vel kanskje en av de mest misforståtte diagnosene vi har. Det er en utviklingsforstyrrelse som innebærer en annerledes måte å bruke hjernen på, og som gir opphav til mange styrker og mange utfordringer. I dette innlegget leser du om fem hovedutfordringer ved ADHD-hjernen, og hvordan vi som foreldre, fagpersoner og lærere kan forstå - og hjelpe - barn og unge med ADHD.

Dette er noe av det som kommer fram i et glimrende blogginnlegg fra MestringsGlede, som vi her gjengir med tillatelse fra forfatterne.

Er du en av alle de som frustrert sukker "Hvorfor kan han ikke bare?". "Det kan da ikke være så vanskelige å bare ta opp den genseren?" og "hvorfor kan han ikke bare gjøre det jeg ber han om?". "Han hører jo aldri!" Forstår du egentlig ADHD-hjernen til sønnen eller datteren din?

Istedet for å frustrert spørre deg selv hvorfor han ikke kan, vil jeg utfordre deg på å være undrende og nysgjerrig på hvorfor han ikke hører på deg. 

Hvorfor løper Johan gråtende ut av gymsalen? Hvorfor slutter ikke Noa å snakke i timen når læreren ber han om det, og til og med blir sint? Hvorfor sluttet belønningssystemet ditt plutselig å fungere på Jenny når det har fungert så godt før og fungerer for søsteren? Hvorfor kan ikke Cathrine bare gjøre de leksene i stedetfor å bruke en halvtime på å prøve å slippe de?

Er det virkelig bare fordi de ønsker å være vanskelig, eller er det mer komplekst enn som så?

Hvis du spør med det for øyet, vil du samle informasjon og forstå den nevrologiske forklaringen på hvorfor de ikke bare bare kan. 

 

Nervesystemet med sine egne sett med regler

ADHD er vel kanskje en av de mest misforståtte diagnosene. Dette tror jeg både kommer av at det er en usynlig funksjonshemming og at man nesten utelukkende fokuserer på atferden. Jeg har hørt flere mammaer enn meg som enkelte ganger skamfullt har tatt seg i å ønske at barnet hadde sittet i rullestol i stedet. Det er synlig.

"Har jeg sinneproblemer mamma?" Spørsmålet kom fra min datter. "Nei, det har du da ikke!" svarer jeg (og jeg kjenner sårheten for den lille jenta komme snikende). "Da har jeg ikke ha ADHD, for alle med ADHD har sinneproblemer". Jeg kjenner at jeg blir irritert og sint, atter en gang. Det er dette hun får høre, av andre barn og lærere. De som har ADHD har atferds- og sinneproblemer.

ADHD er en forvirrende, motstridende, inkonsistent og frustrerende tilstand. Noen ganger handler jo barnet helt adekvat, men plutselig så har han en oppførsel som du ikke skjønner noe av. Ikke rart at folk snur seg og stusser på den ikke helt aldersadekvate atferden eller lurer litt på den moren som ser noe usikker og fortvilet ut der hun står.

De fleste barn med ADHD vet at de er annerledes. Selv om de kanskje ikke vil innrømme det, vet de, og føler de det, innerst inne. De senser, og får høre av alle rundt at de ikke passer helt inn. De har blitt fortalt at de må "skjerpe seg" og oppføre seg som alle andre.

Hovedutfordringen i forståelsen av ADHD har vært, og er, en oppfatning om at de kan og bør være som resten av oss. Spørsmålet om hvorfor de gjør som de gjør stilles sjelden.

 

sjekkliste adhd

 

Bilde: MestringsGlede

 

Et annerledes nervesystem

Det korte svaret er at ADHD er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse. Det betyr ikke at det er en skade på hjernen, istedet er det et annerledes nervesystem. 

Mitt utgangspunkt er at det er at det er et nervesystem som fungerer bra med sine egne sett av regler. Det betyr at det er opp til oss utenforstående å ta på oss ADHD-brillene. Noe vi sjelden gjør. 

Når du nå leser denne artikkelen, vil Jeg invitere deg til å ta på deg brillene til den i livet ditt som har ADHD, om det er barnet ditt, barnebarnet ditt, eleven din eller en du har omgang med. ADHD er ikke en "one-size fits-all"  diagnose. Den er en komplisert, noen ganger veldig komplisert. 

Nøkkelen til å forstå ADHD-hjernen er å forstå og akseptere at ikke all ADHD utarter seg på samme måte. ADHD`en kommer til utrykk på forskjellige måter for hvert individ, noe som gjør det vanskelig både å diagnostisere og akseptere!

 

5 hovedutfordringer for ADHD-hjernen

Vanskene viser seg på fem hovedområder. Som du vil se, overlapper disse utfordringene hverandre. De fleste barn har utfordringer på flere, om ikke alle områdene, men de kan komme til utrykk på forskjellige måter. Det kan også være store variasjoner hos et og samme barn fra dag til dag.

 

1. OPPMERKSOMHET

Det er en vanlig oppfatning at personer med ADHD ikke har mulighet til å holde på oppmerksomheten. Dette stemmer ikke helt.

Det er ikke oppmerksomhetssvikt som er utfordringen nevrologisk sett, men evnen til å regulere eller håndtere oppmerksomheten. 

Utfordringene er knyttet til det å vite hva som er viktig å fokusere på, klare å fokusere på det på det som er viktig i det aktuelle tidsrommet, klare å skifte oppmerksomhet fra en ting til en annen, og å stoppe å fokusere på noe når situasjonen krever det. 

Hjernen hos en med ADHD har mange ting gående samtidig, tilsynelatende helt uten grunn. For personen selv, kan det føles som om fem personer snakker til dem på en gang. Ingen ting får vedvarende, udelt oppmerksomhet. Ikke noe blir gjort bra. Det blir derfor vanskelig å følge med på læreren, fordi det er like interessant å følge med på regnet der ute, og på eleven ved siden av som fikler med blyanten. 

 

2. HYPERAKTIV OG HYPERFOKUSERT

Hyperaktiviteten er vel kanskje det vi først og fremst forbinder med ADHD.

Verden oppleves mer intens for disse barna. Det er barna som vil være med på alt som er interessant og utfordrende. Det er barna som sjelden er konsentrerte; det er barna som har hjernen som alltid går på høygir - konstant opptatt med indre gjøremål. Når vi tenker på et barn med ADHD, ser vi ofte for oss gutten som henger i gardina, som står på pulten i klasserommet og skriker, som bare blir verre når læreren ber han tie stille. 

Det som imidlertid er mindre kjent, (og kanskje mindre akseptert?), er den indre hyperaktiviteten. Det er alle de tusen tankene som svirrer rundt i hodet på en gang, uten at de klarer å filtrere bort det som ikke er viktig.

Den indre hyperaktiviteten viser seg blant annet i vanskene med å engasjere seg i øyeblikket, høre på andre mennesker eller klare å lese en bok eller følge med på et TV-program. Dette er også en årsak til at mange med ADHD har store søvnproblemer. De blir konstant forstyrret av sanseinntrykk som for oss er ubevisst. Det kan være vanskelig å slappe av nok til å sovne, og den minste lyd i huset kan være så irriterende og hindre deg fra å sovne.

 

DEN HYPERFOKUSERTE ADHD-HJERNEN

Personer med ADHD er imidlertid ikke bare hyperaktive, de er også motsatsen; hyperfokuserte.

Enhver personen med ADHD kan gå inn i den hyperfokuserte sonen minst fire til fem ganger hver dag. Når de er i sonen virker det som om de ikke har noen funksjonsnedsettelser, og de eksekutive funksjonsvanskene som var så tydelige rett før de ble så hyperfokusert, er som blåst bort.

Når de er i sonen har de ikke noen problemer med å gjøre ferdig en oppgave innen en tidsfrist eller å produsere masse arbeid på kort tid. Det er to ting som kan gjøre de hyperfokuserte:

  1. De fanger interesse og blir motivert. 
  2. De blir utfordret eller ser på det som konkurranse

 

Dette var to gode triks for læreren som sliter med ADHD-elevene sine! Prøv å vinkle oppgaven til et tema som de interesserer seg for eller bruk fantasien og lag en glosekonkurranse. Kanskje ute? Så får elevene sprunget fra seg også! 

En ny oppgave kan få stor oppmerksomhet fra ADHD-eleven. Nyhetens interesse er imidlertid kort. Barn med ADHD kan derfor ofte håndtere kriser enkelt, for det er jo spennende! Problemet er imidlertid at alt faller fra hverandre når det blir rutine. Det å leve et liv fra krise til krise er også en ganske slitsom måte å leve på. 

Det faktum at ADHD symptomene og funksjonsnedsettelsene kan komme og gå igjennom dagen er vel hovedproblemet for omverdenen, og kanskje også for personen selv. Det gjør det krevende å forholde seg til personen og kan også gjøre ADHD til noe mystisk og frustrerende.

 

​3. IMPULSIVITET

Impulsive barn blir ofte sett på som uforskammede og respektløse, og kanskje til og med aggressive. I virkeligheten så møter disse barna mye større utfordringer enn bare det å prøve å være greie. Måten hjeren deres er skrudd sammen på gjør det vanskelig, eller umulig, for dem å kontrollere seg selv i øyeblikket. For nevrotypiske personer er verden lineær, med en fortid, nåtid og fremtid. Personer med ADHD klarer ikke skille dette. 

"Handle uten å tenke" er definisjonen på impulsivitet, og er grunnen til at personer med ADHD har vansker med å lære av erfaring.

De er på en måte låst til nåtiden uten mulighet til å tenke fremover. De har med andre ord en utfordring med å forholde seg til tid. Enten så skal det skje akkurat nå eller så skjer det ikke i det hele tatt. Uten en forståelse av tid, lever de her og nå og har vansker med å lære fra fortiden og  forstå konsekvensene av handlingene sine. 

Uten å ta hensyn til fremtidige hendelser og konsekvenser og uten evne til å lære fra tidligere feil, så går de glipp av sosiale koder, det fører til stadige avbrytelser, og de kommer selvøflgelig oftere opp i bråk og krangler. 

 

4. ORGANISERING

​Impulsiviteten gjør også at det er krevende for barn med ADHD å organisere, planlegge og gjøre en oppgave steg for steg. Organisering krever en bevisst selvledelse og noe planlegging. Dette er ikke lett for barn som lett blir distrahert, er hyperaktiv og som mangler impulskontroll! 

Dette har også konsekvenser for oppgaver som skal gjøres. For nevrotypiske personer, har enhver oppgave en innledning, en hoveddel og en avslutning.

På samme måte som barnet med ADHD ikke klarer å skille mellom fortid og nåtid, glir de ulike stegene i en oppgave i hverandre. Dette blir tydelig i skoleoppgaver. De vet ikke hvor og hvordan de skal starte oppgaven, siden de ikke kan finne begynnelsen. De hopper kanskje rett inn i hoveddelen av oppgaven og jobber i alle retninger på en gang.

Organisering blir en umulig oppgave fordi det krever et system med linearitet, viktighet og tidsaspekt.​ 

 

"JEG TRODDE VI HADDE SLUTTA MED SÅPE FOR LENGE SIDEN?"

Når du ikke vet hvordan du skal planlegge, prioritere eller sekvensere hva som skal gjøres, er det vanskelig å håndtere ting og ta ansvar. Dette påvirker alle områder i livet. Hos noen barn og unge med ADHD kan det komme til utrykk ved at de har vansker med å følge opp grunnleggende hygiene og det å spise og drikke.

Hygieneutfordringene blir lett overraskende fordi de kan virke så oppegående ellers. Et eksempel er en tenåringsjente med ADHD. Familien hadde innarbeidet gode, faste dusjerutiner, så det var noe som moren trengte å følge lite opp. En dag ble imidlertid moren usikker på om jenta hadde brukt såpe da hun dusjet, og spurte tilfeldig: «du husket å bruke såpe da du dusjet nå?». Hvorav jenta så overrskende på moren og sier «Jeg trodde vi hadde slutta med det for lenge siden?» Da vi snakket om dette, kom moren frem til at da dusjerutinen ble innarbeidet hadde de hatt fokus på hvert steg som skulle gjøres i aktiviteten «å dusje». Når dette hadde blitt innarbeidet, ga imidlertid bare moren beskjeden «gå å dusj» eller «stelle deg». Bruk av såpe var en selvfølgelig del av det å dusje for moren, men ikke for datteren.

 

5. EMOSJONER

​Sammenhengen mellom ADHD og emosjonell intensistet, er en ganske ny utvikling innenfor forståelsen om ADHD.

I dag vet vi at det å håndtere emosjoner er en kristisk del av våre eksekutive funksjoner, en funksjon som er utviklingsmessig forsinket hos barn med ADHD. 

Det å håndtere sinssstemining er nødvendig for å take livets skuffelser med en viss grad av sømmelighet, og disse harna har større vansker enn andre med å håndtere skuffelser. Og i tillegg så opplever de skuffelser i større grad enn andre barn. Med all sin impulsivitet, uoppmerksomhet, hyperaktivitet og uorganiserthet, blir de også mye oftere irettesatt enn andre barn. Over tid, så vil dette få stor betydning for deres selvbilde og relasjonen til andre mennesker.

 

Eksekutive funksjoner som paraplyen

Vi har vært igjennom fem hovedutfordringer for personer med ADHD, som faller innunder en paraply av vansker i de eksekutive funksjonene.

Eksekutive funksjoner representerer alle de kognitive ferdighetene vi bruker til å håndtere livet vårt, planlegge og regulere oss selv.

Alle mottar vi rundt to millioner biter informasjon hele tiden. Imidelertid så har vi en hjerne som gjør en fantastisk god sorteringsjobb for oss. Uten at vi vet det, filtrer hjernen bort mesteparten av disse inntrykkene, og vi sitter bevisst igjen med kun syv biter informasjon. Personer med ADHD har imidlertid ikke dette filteret. 

Uten evne til å sortere informasjon, blir ADHD hjernen på en måte som et stort, uorganisert bibliotek. Et bibliotek med masse informasjon, mange deler med informasjon, men ingenhelhet. Informasjonen eksiterer i mange former, som artikler, video, lyd, internett, men det er ikke noe indekskort, ingen struktur. 

Enhver med ADHD har sin egen måte å oppbevare denne enorme mengden med informasjon. Utfordringen er imidlertid at når de ikke klarer å sortere informasjonen, så står de uten evne til å skille viktig fra uviktig,. Hjernen er da full av bagateller (for oss!), så det er lite plass til det som vi anser som viktig.

 

Hvordan kan vi forvente...

Vi har vært igjennom en god, nevrologisk forklaring på hvorfor ungene våre "ikke bare kan..." Et enda bedre spørsmål enn hvorfor ungene ikke kan, er hvordan vi som voksne kan forvente det vi gjør av barn vi vet har nevrologiske utfordringer?

  • Hvordan kan vi forvente at Cathrine skal klare å holde følge med de andre jentene når ikke hjernen klarte å skifte fokus raskt nok slik at hun får med seg hvor de går?
  • Hvordan kan vi forvente at Jenny skal skrive norskstilen når hun ikke vet hvordan og hvor hun skal begynne og ikke har en lineær oppfatning som en fortelling krever?
  • Hvordan kan vi forvente at Noa skal klare å være ute av døren for å rekke å gå på skolen, når han ikke har et forhold til tid (til tross for at han er 13 og "burde" ha det?
  • Hvordan kan vi bli sint på Johan som konsekvent avbryter, ødelegger leker og erter søsteren, når hjernen hans gjør det umullig for han å kontrollere seg selv i øyeblikket?

 

Hvilken brukermanual bruker du?

Har du noen gang følt at du har prøvd "alt" og "ingenting" virker?

Mange av de verktøyene og teknikkene som vi blir oppmuntret til å bruke, er beregnet på nevrotypiske barn, og vil ikke fungere for barn som har et helt annet sett med utfordringer.

Det er da ingen som ville si til en lam person "Grunnen til at du ikke klarer å gå opp den trappa er fordi du ikke skjerper deg og prøver nok?!"

​Det er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som er grunnen til at:

  • ​Vanlig barneoppdragelse ikke fungerer på barn med ADHD
  • Mange barn ikke passer inn i det trasjonelle skolesystemet som er basert på hva noen andre tenker og mener er viktig og relevant 
  • Personer med ADHD ikke trives på vanlige arbeidsplasser hvor personenes jobb er basert på hva andre (les sjefen) mener er viktig
  • Personer med ADHD er uorganisert. Et hvert organiseringssystem bygges på to ting: prioritering og tidsstyring, to ting som personer med ADHD IKKE håndterer.ADHDere har bansker med å velge mellom alternativer, fordi alt er like viktig.

 

Foreldrene og lærerne til Johan, Noa, Jenny og Cathrine bruker en nevrotypisk brukermanual i sin håndtering av barna. Det passer helt fint for andre barn, men ikke for disse fire med ADHD. 

Inntil vi voksne rundt barn med ADHD, om vi nå er foreldre, besteforeldre,lærere eller fotballtreneren, begynner å se og forstå deres atferd ut i fra en forståelse av hvordan deres hjerne fungerer og ut ifra deres forutsetninger, vil den opposisjonelle atferden tilta, og kan i verste fall resultere i en depresjon eller angst. 

 

Konklusjon

Det er ikke overraskende at ADHD er en ofte misforstått diagnose. Det er en kompleks tilstand, og den arter seg forskjellig fra person til person. Noe av det som gjør det vanskeligst for utenforstående å forstå er at de i ene øyeblikket fungerer veldig godt til å plutselig fungere dårlig. Tilsynelatende uten grunn.

Hovedårsaken er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse i de eksekutive funksjonene, noe som gjør at de har vansker med oppmerksomhet, hyperaktivitet, konsentrasjon, impulsivitet og emosjoner.

Svaret på det innledende spørsmålet; «hvofor kan de ikke bare ta seg sammen?» er enkelt. De har ikke forutsetning. Der og da gjør nevrologiske koblingene det umulig. Hadde barnet kunnet, hadde det villet ta seg sammen.

Implikasjonene av dette er omfattende. For det første betyr det at fagpersoner, lærere og foreldre må slutte å prøve å få personer med ADHD til å bli nevrotypiske. Målet bør være å intervenere så tidlig som mulig, før barnet har blitt så frustrert av å streve og prøve å håndtere en verden de ikke passer, og aldri vil passe inn i. 

Medisinering vil gjøre et barn med ADHD roligere og mer konsentrert. Et barn kan imidlertid ta riktig medisin og riktig dose, men ingenting vil endres hvis vi forventer at han skal tilnærme seg oppgavene med nevrotypiske strategier.

- Fra bloggen til MestringsGlede


 

Relatert


Nyheter om psykisk helse

Elevenes psykiske helse i skolen


Undertittel: utdanning til å mestre egne liv
Boken omtales av forlaget på følgende måte.

Hva forstår vi med psykisk helse i et utdanningsperspektiv og hva hemmer…

Smertepsykologi


Boken omtales av forlaget på følgende måte.
Hvordan kan man forstå og håndtere smerte ut ifra et psykologisk perspektiv? Forfatterne tar for seg grunnlaget…

I møtet mellom hjelper og pasient er det en enorm maktubalanse

Å være pasient i en situasjon hvor andre mennesker har helt og holdent all makt til å ta beslutninger som kan få avgjørende betydning for livet ditt, den maktubalansen…

Anorektisk. Noe så sjelden som en bestselger om spiseforstyrrelse

Hvordan oppleves norsk psykiatri for en pasient med anoreksi og tvangslidelser? Hvilke kamper utspiller seg i et menneske som vil gjøre det slutt med en sykdom som har vært både…

Anorektisk


Boken omtales av forlaget på følgende måte.

Ærlig, nådeløs og usentimental skildring fra anoreksiens innside. Skrevet over tre år, gjennom en langsom…